Trollstigen
- 7,9 km
- Lengde
- 8,1 %
- Snitt
- 643 m
- Høydeforskjell
- 704 m(GPX)
- Topp
Trollstigen er klatringen folk kjører til Romsdalen for å se, og den du sykler til Romsdalen for å ta. Det spesielle øyeblikket kommer i bunnen av bakken: du ser hele veien sno seg oppover fjellsiden, og helt øverst skimter du utsiktsplattformen. Det første stykket går rett fram oppover dalen, så du får varmet opp før svingene begynner. Fra da av er det hårnål etter hårnål, med Stigfossen ved siden av deg hele veien opp. Stigningen holder seg jevn nesten helt til topps — ingen flate partier å hente seg inn på, men heller ingen kneiker som tar deg. Det siste stykket slakker av, og på platået står kafeen.
Veien
Trollstigvegen ble åpnet i 1936, og de elleve hårnålssvingene har hvert sitt navn etter formannen som hadde ansvaret for dem. Bispesvingen er den nederste. Veien er fortsatt smal, og om sommeren deler du den med busser og bobiler som trenger hele bredden i svingene.
Stigfossen kommer ned fjellsiden rett ved veien, og på et par av svingene når spruten asfalten.
Oppe på platået ligger besøkssenteret og utsiktsplattformene fra 2012, tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter. Fv63 fortsetter slakt videre mot passet, men Trollstigen er strekningen opp hit.
Klatringen
Snittet forteller mer enn det pleier, for stigningen er påfallende jevn fra bunn til topp. Finn et gir du kan sitte i, og bli der. Nederst går veien rett oppover dalen med fossen rett framfor deg, og det er først et godt stykke opp at svingene begynner. Da kommer de tett — og de er av det slaget vi liker best: veien flater litt ut gjennom hver hårnål, så du får noen sekunders pause på innsiden før den retter seg ut igjen like bratt som før. Det bratteste partiet ligger omtrent en tredjedel opp, ikke i toppen, selv om det er de øverste svingene som ser verst ut nedenfra.
Da vi syklet den i august 2021 hadde vi tatt den nedover først, så vi visste hvor spruten fra fossen lå på asfalten. Oppe på platået er stoppet du har ventet på: fra utsiktsplattformen ser du rett ned på svingene og videre nedover hele Isterdalen. Ta deg tid der.
Trafikken er den egentlige vanskeligheten. Midt på dagen om sommeren møter du bussene i svingene, og de bruker hele veien. Start tidlig, eller vent til kvelden — det er lyst lenge nok.