Sognefjellet & Tindevegen — Norges høyeste fjellpass

Sognefjellet–Tindevegen er ikke en sløyfe i vanlig forstand. Det er to fjellpass på rad — 129 km og 4 134 høydemeter. Med start og mål i Skjolden i den indre enden av Lustrafjorden tvinger denne ruten deg til å klatre fra havnivå til høyfjellsterreng - to ganger - før du er ferdig. Den første stigningen følger RV55, Nord-Europas høyeste fjellovergang, som slynger seg forbi Fortun og opp gjennom skarpe hårnålssvinger mot Turtagrø. Over tregrensen flater veien ut over et karrig fjellplatå til Sognefjellshytta på 1434 meter. Sognefjellet er porten til Jotunheimen — nasjonalparken med Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell på 2 469 moh, synlig mot øst fra Sognefjellsvegen. Da jeg syklet denne turen i august 2020, ankom vi i shorts og trøye og svettet i varmen - samtidig som folk gikk på langrenn i perfekte løyper utenfor Sognefjellshytta. Midt i august. Kontrasten forsvinner aldri.

Fra Turtagrø klatrer veien nok en gang opp til toppen av Tindevegen før den stuper nesten loddrett ned i Øvre Årdal med fjorden synlig langt der nede. På bunnen kan du stoppe ved Tya Bakeri - ferske baguetter og bakverk som smaker bedre enn noe annet etter fire timers klatring. Dette stoppet er ikke valgfritt.

Så kommer brodden i halen. Tindevegen må klatres opp igjen - fra nær havnivå til over 1200 meter, med Sognefjellet allerede i beina. På det bratteste tok jeg meg selv i å sikksakke over hele veibredden bare for å holde pedalene i gang. På toppen var vi tre helt utkjørte.

Når vi er tilbake på Turtagrø for siste gang, er det bare den lange nedkjøringen til Fortun og den flate returen langs elva til Skjolden som gjenstår. Tilbake i Skjolden gikk vi rett ut i Lustrafjorden. Kaldt, klart vann etter sju timer i salen - den eneste passende måten å avslutte en dag som denne på. Nedkjøringene til både Årdal og Skjolden er lange, bratte og ubarmhjertige.