Hopp til innhold

Norsk er nytt på CyclingRoutes.cc — noen oversettelser kan være unøyaktige. Hjelp oss å gjøre det bedre →

Syklist i rød jakke i hårnålssving mellom snøkanter på Sognefjellet, Lom–Sognefjellshytta.
Western Fjords, Norway

Lom til Sognefjellshytta — opp på Sognefjellet

Krevende
99.1 km
Distanse
1 477 m
Høyde
100 % asfalt
Underlag
Lom sentrum
Start
Juni - tidlig september
Beste sesong
hard
Vanskelighetsgrad
99 km og 1 477 høydemeter over Nord-Europas høyeste fjellovergang. Klatringen er lang og jevn fremfor brutalt bratt, men høyden, værskiftene og den kalde nedkjøringen gjør dette til en dag som krever respekt – ikke en tur du undervurderer.

Om denne ruten

Western Fjords Cycling Guide

99,1 km og 1 477 høydemeter fra frodige Lom opp til Sognefjellshytta via Bøverdalen og RV55 – Nord-Europas høyeste fjellovergang.

Jeg trillet ut av Lom tidlig om morgenen med gels og barer i baklommene og stavkirka rett bak meg. Lom stavkyrkje står der mørk og tjærebredd mot morgenhimmelen, og jeg kastet et blikk over skulderen før jeg la inn på RV55 vestover. Ingen pastries i magen ennå – den planen hadde jeg parkert til etter turen. Første kilometerne gjennom Bøverdalen er snille, nesten flate, med Bøvra som buldrer ved siden av veien og gardene som ligger strødd oppover liene. Det er her jeg fant rytmen, spiste den første gelen, og begynte å venne beina til tanken på 1 477 høydemeter.

Etter Bøverdalen begynner Sognefjellsvegen for alvor. Stigningen er sjelden brutal, men den gir seg aldri heller – det er den slags jevne motbakke som tygger på deg over mange kilometer. Tregrensa forsvant under meg, landskapet åpnet seg, og plutselig satt jeg midt i Jotunheimen med Smørstabbtindan som reiste seg til venstre. I juni var det fortsatt brøytekanter på flere meter langs veien, og på snøflekkene ved Sognefjellet så jeg langrennslandslag trene i solsteiken – surrealistisk å sykle forbi i trøye mens de gikk på ski i shorts. Underlaget på RV55 er jevnt og godt, men vinden kan snu fort her oppe, så jeg holdt tempoet kontrollert og spiste jevnlig.

På Sognefjellshytta stoppet jeg for suppe, vafler og kaffe. Det er eneste stedet med servering mellom Lom og toppen, så jeg tok meg god tid, fylte flaskene og tok på meg vindjakka før nedkjøringen. Og det var jeg glad for. Selv på en solskinnsdag er det bitende kaldt i fart nedover fra 1400 moh, og jeg frøs godt på fingrene de første kilometerne. Nedkjøringen er lang, svingete og vidunderlig – du sitter nesten ikke i pedalene på en halvtime, bare lar Jotunheimen rulle forbi mens du holder linja gjennom svingene.

Tilbake i Bøverdalen kom varmen sakte tilbake i kroppen, og de siste kilometerne inn mot Lom gikk på autopilot med ett eneste mål for øyet: Bakeriet i Lom. Da jeg endelig lente sykkelen mot veggen der, kjentes skolebrødet og kanelknuten som den mest fortjente belønningen jeg har spist på lenge. Det er sånne turer man husker – 99 kilometer, én skikkelig fjellovergang, og en bakerdisk som venter på andre siden.

Tommy Nielsen
Syklet og researchet av Tommy Nielsen
Passionate road cyclist and founder of CyclingRoutes.cc. Always hunting for the perfect asphalt and the best coffee stops.·Sist verifisert 1. juli 2026

Kilometer for kilometer

0–10 km: Ut fra Lom langs Bøvra

Rolig oppvarming ut av Lom forbi stavkyrkja og inn i Bøverdalen. Bøvra går grå av breslam ved siden av veien, og underlaget er jevn asfalt. Bruk disse kilometrene til å finne pulsen – det blir lenge i salen.

10–40 km: Bøverdalen oppover

Jevn, snill stigning gjennom grønne slåtteenger, røde gårdstun og bjørkelier. Brattere rampene brytes opp av flate partier der beina får hvile. Glimt av isbreer høyt oppe til venstre minner deg om hvor du er på vei.

40–55 km: Over tregrensa

Landskapet blir råere. Bart fjell, smeltevannsbekker og brøytestikker langs veikanten. Jotunheimen åpner seg med Smørstabbtindan og Hurrungane i horisonten. Temperaturen faller merkbart – det er nå lagene begynner å komme på.

55–65 km: Snøveggene og Sognefjellshytta

De siste kilometrene opp kutter veien mellom to–tre meter høye brøytekanter av snø. Islagte vann, skilandslag på trening langs veien, og til slutt Sognefjellshytta. Ta en lang pause, spis, og kle på deg alt du har.

65–85 km: Den kalde nedkjøringen

Fra Sognefjellshytta går det utfor, og nå merker du raskt hvorfor vindtett jakke og hansker sto på pakklista. Farten stiger, temperaturen faller, og de samme svingene du klatret i morgentimene, kommer nå imot deg i langt høyere tempo. Hold fokus – kulden gjør fingrene stive og bremsingen mer utfordrende.

85–99 km: Tilbake til Lom

De siste kilometerne flater ut langs elva Bøvra, og pulsen synker mens Bøverdalen åpner seg igjen. Lom stavkirke dukker opp som et kjærkomment landemerke, og nå venter den ultimate belønningen: Bakeriet i Lom, et nystekt skolebrød og kaffe – med hele dagens klatring i beina.

Galleri

Kart og høydeprofil

Laster kart…
Laster høydeprofil…

Viktige klatringer

Sognefjellsvegen (RV55)

Cat 2
11 km
Distanse
4.4%
Snittgradient
483 m
Høydemeter
Vis på Strava
Høydepunkter
  • Sykling over Sognefjellet, Nord-Europas høyeste fjellovergang – en av Norges mest ikoniske klatringer.
  • Snøvegger som står igjen langt ut i sommeren, skåret ut av brøytebilene på det høyeste partiet.
  • Sognefjellshytta som vendepunkt – suppe, vafler med brunost og kaffe før den lange ferden ned igjen.
  • Utsikt mot Jotunheimen og Smørstabbtindan hele veien opp gjennom det alpine høyfjellet.
  • Lom stavkirke ved start og Bakeriet i Lom ved mål – historie og skolebrød som rammer inn dagen.
Må vite
  • Fyll flaskene og ta med nok mat fra Lom – ikke regn med påfyll før du når Sognefjellshytta. Ha gels og energibarer lett tilgjengelig.
  • Pakk vindtett jakke og fullfingerhansker, selv på en solfylt dag. Nedkjøringen fra 1 434 moh er kald, og vinden kan ta seg opp utover dagen.
  • Sjekk at Sognefjellet er åpent før du drar – veien åpner typisk fra midten av mai, avhengig av snømengde, og stenger i november. Etter snørike vintre kan åpningen bli forsinket til juni.
  • Klatringen er lang og jevn, ikke bratt – hold en rytme du kan holde i timevis fremfor å brenne av kreftene tidlig.
  • Nedkjøringen er rask; jeg målte 70 km/t. Kulden gjør fingrene stive, så test bremsene tidlig og hold fokus hele veien.
  • Beste vindu er juni til tidlig september. Selv midtsommers kan det ligge snø langs veien, og været i høyfjellet skifter fort.
Kafé og vann
  • km 49
    Sognefjellshytta

    Vendepunktet på toppen, 1 434 moh. Suppe, vafler med brunost og varm kaffe før du legger ut på den lange nedkjøringen. Det naturlige – og eneste – stoppet underveis.

  • km 99
    Bakeriet i Lom

    Belønningen, ikke oppladningen. Et nystekt skolebrød og kaffe ved elva når klatringen sitter i beina. Et av Norges mest kjente bakerier.

Ofte stilte spørsmål

Hvor høyt kommer jeg?
Sognefjellshytta ligger på 1 434 moh, nær passets høyeste punkt ved Fantesteinen. Du snur ved eller like ved toppen – dette er en out-and-back, ikke en rundtur.
Hvor bratt er klatringen?
Den er lang og jevn fremfor bratt – rundt 4–5 % i snitt over hovedstigningen, med enkelte partier opp mot 10 %. Utfordringen er lengden og høyden, ikke gradienten.
Når er veien åpen?
Sognefjellet er typisk åpen fra midten av mai til tidlig november, avhengig av snømengde. Om vinteren er den stengt. Sjekk vegstatus hos Statens vegvesen før du drar.
Trenger jeg spesielt utstyr?
Ingenting eksotisk, men vindtett jakke og fullfingerhansker er obligatorisk til nedkjøringen. Ta med nok mat og drikke fra Lom – det er ingen forsyning før Sognefjellshytta.
Hvor kald er nedkjøringen?
Kald nok til at stive fingre er en reell sak. Fra 1 434 moh faller temperaturen raskt, og fartsvinden forsterker kulden. Jeg opplevde 70 km/t på vei ned – kle deg for det.

Kjenner du en bedre trasé?

Send inn din lokale rute og bli omtalt med din egen forfatterprofil, Strava, Instagram og lenke til Buy Me a Coffee.

Del en rute →