Trollstigen Cycling — Geiranger & Eagle Road Loop

Da jeg syklet denne i august 2021, forlot jeg Geiranger klokken halv ni om morgenen - tidlig nok til å komme før turistbussene, men sent nok til at tåken kunne lette fra fjorden. Ornevegen begynner å klatre fra første tråkk. Ornevegen kaster deg inn i 11 hårnålssvinger med en gjennomsnittlig stigning på nærmere 9 %, og i løpet av tolv kilometer er du oppe på 600 meters høyde med Geirangerfjorden som strekker seg langt under deg. Utsiktspunktet ved Ornesvingen er verdt hver eneste svettedråpe - fossen De syv søstre, cruiseskipene redusert til prikker og fjorden som smalner inn i det fjerne.

Fra toppen av Eagle Road går ruten nedover mot Eidsdalsfergen ved ca. km 30. På fergeleiet var det en liten kiosk som solgte sveler - tradisjonelle norske pannekaker - og jeg spiste to mens jeg ventet. Etter den korte overfarten til Linge følger veien fjorden nordøstover gjennom Valldal, en rolig strekning som gir beina tid til å restituere seg før det neste som venter.

Trollstigen. Veien ble åpnet i 1936 av kong Haakon VII og har opptil 2500 biler i døgnet om sommeren - men på sykkel får du en helt annen opplevelse. Stigningen er 12 kilometer på rundt 7 % med 11 hårnålssvinger skåret inn i fjellsiden, og Stigfossen dundrer 320 meter ved siden av veien. Den øvre delen blir brattere etter 10 %, og veien smalner inn. Jeg kunne høre fossen hele veien opp, og i flere av svingene nådde vannspruten ned til veien. Trollstigen-kafeen på toppen på 880 meter er obligatorisk - kaffe og vafler med utsikt rett ned i svingene.

GPX-en viser denne ruten som en tur-retur-sløyfe: Etter toppen går veien ned nordsiden mot Andalsnes, for så å snu og bestige Trollstigen igjen fra samme side. Returen følger nøyaktig samme vei tilbake gjennom Valldal, over fergen og over Ørnveien til Geiranger. Å bestige Ørneruten for andre gang med 130 kilometer i beina var en helt annen opplevelse - langsommere, hardere og på en måte enda vakrere i det sene ettermiddagslyset.

Totalt 159 kilometer med over 3100 høydemeter. Det var den hardeste enkeltdagen på turen, og den jeg tenker på oftest.