Ørnevegen
- 6,86 km
- Lengde
- 8,9 %
- Snitt
- 613 m
- Høydeforskjell
- 10,6 %
- Bratteste 500 m
- 624 m(GPX)
- Topp
Ørnevegen er elleve svinger opp fra Geirangerfjorden, og den er bratt hele veien — dette er ingen bakke du finner en rolig rytme i. Utsikten kommer bakover, og den blir bedre for hver sving. I en av de øverste ligger utsiktspunktet i Ørnesvingen, der alle turistene stopper for å ta bilder. Gjør det samme: derfra ser du rett utover fjorden og inn mot Geiranger. Veien ble åpnet i 1955 og ga bygda helårs veiforbindelse for første gang.
Hvor lang tid bruker du opp Ørnevegen?
En syklist på 3,0 W/kg bruker rundt 42 minutter opp Ørnevegen.
Legg inn vekten din og snittwatt du holder i stigningen. Vi legger til 9 kg for sykkel og utstyr. Modellen regner ut tiden fra fysikk, og den er testet mot faktiske turer.
Syklistene
Veien
Ørnevegen er elleve hårnålssvinger på fylkesveg 63, fra Grande nede ved Geirangerfjorden opp til Korsmyra på 620 meter. Den ble åpnet 15. september 1955. Før den kom, gikk all trafikk til Geiranger med båt fra Valldal og Eidsdal.
Navnet kommer av ørnene som holdt til rundt det høyeste punktet.
Siden 2012 har veien vært en del av nasjonal turistveg Geiranger–Trollstigen, og utsiktspunktet i Ørnesvingen — den øverste hårnålen — ble bygget om i årene før.
Klatringen
Det finnes ingen oppvarming. Første kilometer ligger på ni prosent, og de fire neste mellom ni og ti. Hardeste hundremeteren treffer fjorten prosent allerede halvannen kilometer inne.
Klatringen er kort, og det er det eneste som gjør den overkommelig. Snaue sju kilometer uten et flatt parti og uten en meter nedoverbakke. Først på siste kilometer slipper den taket, ned mot seks prosent.
De første fem kilometerne gir deg ingen steder å hente deg inn, så det du bruker tidlig, får du ikke tilbake. Om sommeren deler du svingene med turbussene til og fra Geiranger.
Langs turistvegen
