Gamle Strynefjellsveg
- 12,36 km
- Lengde
- 7,2 %
- Snitt
- 894 m
- Høydeforskjell
- 8,9 %
- Bratteste 500 m
- 1 059 m(GPX)
- Topp
Opp Strynefjellet begynner på hovedveien fra Oppstrynsvatnet. Etter rundt fem kilometer, rett før den første tunnelen, tar du av på gamleveien, og det er den du klatrer resten av veien opp. Stigningen er jevn og uten harde kneiker, mens landskapet skifter fra frodig nede ved vannet til steinete og bart oppe. Gamleveien ble bygd mellom 1889 og 1894, med håndlagde steinmurer og lange rekker av grensesteiner. Klatringen ender like før sommerskisenteret på Tystigbreen.
Hvor lang tid bruker du opp Gamle Strynefjellsveg?
En syklist på 3,0 W/kg bruker rundt 64 minutter opp Gamle Strynefjellsveg.
Legg inn vekten din og snittwatt du holder i stigningen. Vi legger til 9 kg for sykkel og utstyr. Modellen regner ut tiden fra fysikk, og den er testet mot faktiske turer.
Syklistene
Veien
Gamle Strynefjellsvegen ble bygd mellom 1889 og 1894 av folk fra Skjåk, svenske rallare og arbeidsfolk fra Gudbrandsdalen, i tidagersskift. Den var hovedveien mellom Lom og Stryn til tunnelveien overtok, og strekningen mellom Videsæter og Grotli ligger stort sett som den ble lagt: håndmurte steinmurer og lange rekker av grensesteiner langs kanten.
I dag er den nasjonal turistveg. Kjøretøy over åtte meter og med mer enn åtte tonn akseltrykk får ikke kjøre her, så du slipper turbussene som ellers preger fjordveiene.
Veien er vinterstengt, og den pleier å stenge en gang mellom midten av september og begynnelsen av oktober.
Klatringen
De fire første kilometerne ligger mellom fem og seks og en halv prosent, og det er den eneste oppvarmingen du får. Fra femte kilometer legger stigningen seg på sju til åtte prosent og blir der resten av veien. Ett slakere parti finnes rundt niende kilometer, men det varer knapt en kilometer.
Den hardeste kilometeren er den nest siste, så klatringen letter ikke mot toppen. Det bratteste enkeltpartiet treffer tolv prosent, men det ligger nede ved femte kilometer.
Underlaget er grovt hele veien — ikke ødelagt, men gammel asfalt som suger fart. Med smale dekk og høyt trykk kjenner du det. Grusstrekket på platået ligger etter at klatringen er slutt, så det møter du bare hvis du fortsetter over mot Grotli.
Langs turistvegen
