Geiranger — Dalsnibba — Stryn — Hellesylt

Da jeg syklet dette rittet i august 2021, startet jeg fra sjøkanten i Geiranger på havnivå, og stigningen begynte innen den første kilometeren. Her er det ingen oppvarming - veien vipper oppover med en gang og gir seg ikke på 21 kilometer. Den nederste delen følger hovedveien ut av Geiranger før den svinger inn på Nibbevegen. Syklistene passerer bommen uten å stige av. Nibbevegen har stedvis en stigning på 12,3 %, og hårnålssvingene er krappe - jeg telte dem for å tenke på noe annet enn anstrengelsene.

På 1500 meter høyde dukket Geiranger Skywalk opp gjennom skyene. Den dagen jeg var her, var sikten perfekt - cruiseskipene i Geirangerfjorden så ut som badeleker langt der nede. Kafeen på toppen er utmerket, og jeg trengte alle kaloriene den hadde å by på. Dalsnibba er rangert som den femte tøffeste stigningen i Norge av PJAMM, og etter å ha syklet den har jeg ingen grunn til å argumentere mot det.

Nedstigningen tilbake fra toppen er rask og underlaget godt, men temperaturen falt kraftig - jeg var glad for å ha med meg armvarmere. Fra hovedveien går ruten østover og deretter sørover mot Grotli før den svinger inn på Gamle Strynefjellsvegen. Denne historiske fjellveien ble bygget for hånd mellom 1889 og 1894, og det merkes - veien er smal, underlaget er grovere, og naturen føles nesten urørt. Veien stiger til over 1100 meter høyde før den faller ned gjennom en rekke dramatiske svinger. Denne delen var dagens overraskelse. Jeg hadde kommet for Dalsnibba, men den gamle Strynefjellveien var like minneverdig.

Nedstigningen fra den gamle veien bringer deg til Hjelle, der Gamlebutikken er det perfekte lunsjstoppet - akkurat der du trenger det etter fem timer på fjellveier. Fra Hjelle fortsetter ruten vestover gjennom Stryn og langs fjorden mot Hellesylt. Denne siste strekningen er for det meste flat og rask, noe som er en velkommen lettelse etter over 2500 høydemeter.

Turen ender ved fergekaien i Hellesylt. Båten tilbake til Geiranger tar omtrent en time gjennom den UNESCO-listede fjorden, forbi De syv søstre og Brudeslørfossene. Å sitte på fergen med tomme bein og en kald drink og se de samme fjellene jeg hadde syklet over, gli forbi i vannhøyde - det var en passende avslutning på en av de beste dagene jeg noensinne har hatt på sykkel.