Calpe — Cumbre del Sol

Vi syklet denne lørdag 21. mars 2026 - samme dag som vi ankom Calpe. Vi holdt fortsatt på å venne oss til lyset, varmen og lukten av Middelhavet. Den perfekte risteturen, tenkte vi. Kort nok. Overkommelig. De første 17 kilometerne viste at vi hadde rett. Kystveien fra Calpe mot Moraira er en av de strekningene du husker - bølgende over havet, glatt asfalt, sjåfører som faktisk gir deg plass. Peñón de Ifach, Calpes enorme kalksteinsklippe, dominerer horisonten bak deg når du ruller nordover. Vi hadde lett duskregn den morgenen, noe som holdt temperaturen perfekt og veiene rolige. \n\nSå begynner Cumbre del Sol. \n\nJeg visste at det kom til å bli bratt. Jeg hadde lest tallene - 9,6 % i gjennomsnitt, med ramper på over 15 %. Men når du svinger inn i stigningen ved Benitachell og veien bare går opp foran deg, betyr ikke tallene så mye lenger. Det er ingen svinger som bryter stigningen, ingen avlastning. Jeg gikk rett på det letteste giret og ble der. \n\nDet som redder deg - for en kort stund - er utsikten. Halvveis oppe åpner Calpe seg opp under deg: byen, havnen, den store klippen som reiser seg fra havet. Spektakulært nok til at du i noen sekunder glemmer hvor vondt det gjør i beina. På toppen åpner panoramaet seg helt opp - hele kystlinjen fra Denia i nord til Benidorm i sør, Middelhavet som strekker seg helt ut i horisonten. Det er den typen utsikt som gjør at lidelsen føles helt berettiget. Nedstigningen er rask og teknisk. Etter det er returen til Calpe enkel - kupert terreng, kjente veier og havet ved siden av. Vi spiste lunsj på havnen da vi kom tilbake. Etter Cumbre del Sol smakte den ekstraordinært godt. Dette er en referanseklatring. Gjør den én gang, så vet du nøyaktig hvor du står.