Hopp til innhold
Tre syklister på vei opp Col de Castillon i jevn stigning, med grønt kratt og lav steinmur langs veien.

Col de CastillonCat 2

6,79 km
Lengde
5,2 %
Snitt
350 m
Høydeforskjell
6,2 %
Bratteste 500 m
704 m(GPX)
Topp
Vis på Strava →

Castillon er den jevneste klatringen vi har på Rivieraen. Den begynner på fire prosent og øker litt for hver kilometer, men den blir aldri ordentlig bratt. Her kommer ingen overraskelser, og du kan bli sittende i samme gir nesten hele veien. Det er også lite trafikk. Hovedveien mellom Sospel og Menton går i tunnel under passet, så den gamle veien over toppen brukes stort sett av dem som vil over den. Fyll flaskene i Sospel før du starter, for det er ingenting mellom landsbyen og toppen, og ingenting på nedkjøringen mot Menton heller.

Hvor lang tid bruker du opp Col de Castillon?

En syklist på 3,0 W/kg bruker rundt 27 minutter opp Col de Castillon.

Legg inn vekten din og snittwatt du holder i stigningen. Vi legger til 9 kg for sykkel og utstyr. Modellen regner ut tiden fra fysikk, og den er testet mot faktiske turer.

0:00

Syklistene

Syklist 1

Det du klarer å holde i stigningen – ikke Strava-snittet for segmentet, og ikke FTP-en din.

Mål deg mot

Referansene veier 75 kg.

Veien

Castillon er det siste passet på Route des Grandes Alpes. Den store alpeveien starter ved Genfersjøen og slutter i Menton, og det er her den kommer ned til Middelhavet.

Tour de France har krysset passet 27 ganger. Første gang i 1911, og så nesten hvert år gjennom mellomkrigstiden. Siste gang var i 1952, så det er over sytti år siden rittet var innom.

I dag går hovedveien mellom Sospel og Menton i tunnel under passet. Den gamle veien over toppen ligger igjen, og det er den du sykler.

Klatringen

Fra Sospel begynner det rolig. Den første kilometeren er den slakeste på hele klatringen, og du rekker å finne rytmen før det øker.

Deretter øker stigningen jevnt gjennom de første kilometerne. Fra midten og opp stiger det rett under seks prosent, og det er hele variasjonen på klatringen. Finner du et gir som passer tidlig, kan du bli sittende i det helt til toppen.

Landskapet er åpent. Det er middelhavskratt langs veien og lite skygge, så på en varm dag er det ingen steder å gjemme seg. Dalen åpner seg bak deg etter hvert som du kommer opp.

Det er ingen finale. Toppen kommer uten en siste kneik.

Denne klatringen kan du sykle på disse rutene