Oslo Cycling — Mørkrunden Follo Loop

Mørkrunden er den jeg velger når jeg vil ha en skikkelig langtur på rolige landeveier. Det er en ganske krevende tur på 142 km, men disse veiene gjør det verdt det - dette er noe av det fineste sykkelterrenget i Follo.

Strekningen ut mot Ytre Enebakk er flat og rask - du kan holde et godt tempo og beina føles friske. Det kan være en del trafikk på Enebakkveien, så jeg foretrekker å starte tidlig hvis det er mulig, før veiene fylles opp. Når du er ute av hovedfartsåren, tar naturen over, og det roer seg betraktelig.

Strekningen mellom Burstad og Spydeberg er et parti jeg ser frem til. Kuperte bakker med små, kraftige topper - ikke lange nok til at det gjør vondt, men akkurat nok til å holde rytmen interessant. Her kan du holde skikkelig fart hvis beina er gode. Jeg pleier å stoppe i Spydeberg for å spise før neste etappe - Stasjonskaffeen er pålitelig og vel verdt en pause.

Ett par kilometer etter du har passert Spydeberg svinger du inn på Mørkveien. Dette er min favorittstrekning på hele ruten - lite trafikk, jevn asfalt og terreng som gjør at du kan holde et høyt tempo. Skog på begge sider, lite vind og en følelse av at du har funnet en vei de fleste ikke kjenner til. Den typen sykling gjør at du får lyst til å komme tilbake.

Returen gjennom Garder og Kroer gir sin egen belønning - rolige veier, bølgende jordbruksland og nesten ingen biler. Fra Kråkstad ruller ruten gjennom åpent jordbruksland forbi store jorder og gårder - lett kupert terreng som aldri føles som skikkelig klatring, selv om beina begynner å kjenne dagen. Etter Ski har en kort stigning en tendens til å føles hardere enn den burde på dette tidspunktet. Siggerudveien fortsetter i samme spor - bølgende og variert, men ikke noe voldsomt - før veien faller tilbake til Oslos forsteder og det flate partiet langs gamle Mosseveien inn til Operaen.