Oslo Cycling — Mørkrunden Follo Loop

Mørkrunden er den jeg velger når jeg vil ha en skikkelig langtur, men ikke vil kjempe mot trafikken på Mosseveien. Med sine 142 km er det en seriøs forpliktelse, men veiene gjør det verdt det - dette er noe av det fineste sykkelterrenget i Follo.

Strekningen ut mot Ytre Enebakk er flat og rask - du kan holde et godt tempo og beina føles friske. Det kan være en del trafikk på Enebakkveien, så jeg foretrekker å starte tidlig hvis det er mulig, før veiene fylles opp. Når du er ute av hovedfartsåren, tar naturen over, og det roer seg betraktelig.

Strekningen mellom Burstad og Spydeberg er et parti jeg virkelig ser frem til. Kuperte bakker med små, kraftige topper - ikke lange nok til at det gjør vondt, men akkurat nok til å holde rytmen interessant. Her kan du holde skikkelig fart hvis beina er gode. Jeg pleier å stoppe i Spydeberg for å spise før neste etappe - Stasjonskaffeen er pålitelig og vel verdt en pause.

Etter Spydeberg er det i svingen inn på Mørkveien at rittet virkelig åpner seg opp. Dette er min favorittstrekning på hele ruten - lite trafikk, jevn asfalt og terreng som gjør at du kan holde et høyt tempo. Skog på begge sider, lite vind og en følelse av at du har funnet en vei de fleste ikke kjenner til. Det er den typen sykling som gjør at du får lyst til å komme tilbake.

Returen gjennom Garder og Kroer gir sin egen belønning - stille veier, bølgende jordbruksland og nesten ingen biler. Fra Kråkstad ruller ruten gjennom åpent jordbruksland forbi store jorder og gårder - lett kupert terreng som aldri føles som skikkelig klatring, selv om beina begynner å kjenne dagen. Etter Ski har en kort, kraftig stigning en tendens til å føles hardere enn den burde på dette tidspunktet. Siggerudveien fortsetter i samme spor - bølgende og variert, men ikke noe voldsomt - før veien faller tilbake til Oslos forsteder og det flate løpet hjem til Operaen.