Tinnsjøen Rundt — 145 km-runden rundt sjøen

Tinnsjøen Rundt ser ut som en gjennomsnittlig dag på sykkelen helt til den ikke er det. 145 km, 2 366 høydemeter, tre klatringer. Det er på papiret en hard, men forutsigbar rute. I praksis er det de 50 km mellom Ørvella og platået som blir vanskelige — den seksjonen som ser slak ut, men ikke er det.

Du starter på Gaustablikk og ruller rett inn i Krysset–Flistjønnskaret. Det er en grei klatring — 6,8 km på 5,1 % snitt med rundt 400 høydemeter, Cat 2, god asfalt. Sykle den rolig. Det er 137 km igjen, og dagens hardeste bakke kommer helt til slutt.

Over toppen følger 30 km nedover til Sauland. Det er en lang, slak nedkjøring — ikke teknisk, ingen krappe svinger — og det er den eneste reelle hvilen du får før Sandviken.

Sauland har en kort, men kjedelig passasje på E134. Du sykler 4 km på trafikkert hovedvei, og det er den eneste delen av dagen som ikke er hyggelig. Ved Ørvella tar du av hovedveien og kommer inn på rolige veier igjen. Her begynner bygde-Telemark.

Fra Ørvella stiger veien jevnt i 50 kilometer. Du skal forbi Tinnsjøen og videre opp på platået på rundt 750 moh, og selv om gjennomsnittet er 3 %, går det ikke jevnt. To partier på rundt 2,5 km med 6 % snitt kommer mot slutten av klatringen, like før platået. Resten av strekningen er slakere. Det er nettopp denne kombinasjonen som tar krefter: de bratte partiene gir deg en sjokk-dose stigning, og det slake imellom holder beina i konstant arbeid uten at det føles som klatring. Du tråkker oppover i nesten to timer, og når du kommer fram til Sandviken har beina jobbet vesentlig mer enn du tror.

Når veien går ned mot Tinnsjøen, åpner det seg mer opp igjen — sjøen ligger der med fjellene bak, og Sandviken Kafé ligger ved vannet. Du har gjort deg fortjent til en pause. Terrassen er overdekket, menyen er ekte mat — pizza, burger, bakverk, kaffe. Husk at om 20 kilometer kommer Zombie Hill, og det kan være lurt å ikke spise for mye selv om man kanskje er sulten etter den lange klatringen man akkurat har vært gjennom.

Etter Sandviken er det flatt langs Tinnsjøens østside hele veien inn til Rjukan. Det er fin sykling, men det er en overgang, ikke en seksjon. Det er ved foten av Zombie Hill det starter på alvor.

Zombie Hill heter ikke det av en tilfeldighet. Klatringen er finalen i Norseman Extreme Triathlon — løpsdelen, ikke sykkeldelen — og navnet kommer fra det den gjør med utholdenhetsidrettsutøvere som har holdt på i 14 timer allerede. På sykkel er det 6,8 km på 9,6 % snitt med 654 høydemeter, Cat 1. Den er like bratt fra første til siste meter. Det finnes ingen flate partier å samle deg på. Verdt å nevne: KOM-en holdes av Remco Evenepoel — satt under Tour of Norway. For folk flest er under 40 minutter en god tid med 130 km i beina. Veien er asfaltert og god, og det er ingenting galt med klatringen. Den er bare hard, og den kommer på slutten av en dag som allerede har tatt mer enn du tror.

For de som vil ha litt ekstra: du kan fortsette forbi avkjørselen til Gaustablikk på toppen av Zombie Hill og sykle hele veien opp til Flistjønnskaret. Det er noen ekstra høydemeter for den som ikke har fått nok, og du triller ned igjen til Gaustablikk etterpå.