Col du Galibier & Col du Télégraphe

Dette er en av favorittstigningene mine, og jeg syklet den på nytt i juli 2025. Galibier står ikke på årets Tour-program, men det spiller liten rolle her oppe — navnene til rytterne er fortsatt malt på asfalten, og stigningen er like hard som den alltid har vært.

Turen begynner på Col du Lautaret, 2 059 meter over havet, og stigningen starter med en gang. Det er 8,6 kilometer på 6,6 prosent opp til toppen, med det bratteste kilometeret på 9,2 prosent rett før du er oppe. Ingen skog her oppe, ingenting som gir ly — bare åpent høyfjell, og høyden merkes fra første pedaltak. De siste rampene går over tunnelen som ligger under passet, og på toppen, 2 642 meter, står Henri Desgrange-minnesmerket der det alltid har stått.

Fra toppen faller veien 18,6 kilometer og drøyt 1 200 høydemeter ned til Valloire. Øverst er det ur og stein, så kommer Plan Lachat i dalbunnen etter tolv kilometer, og til slutt seterlandskapet langs Valloirette med kubjeller og elva som bukter seg ved siden av veien. Ta på jakka før du slipper deg utfor. Fra Valloire er det bare 5,1 kilometer og 151 høydemeter opp til Col du Télégraphe — sørsiden er den lette siden, og etter Galibier merkes den knapt. Så går det 12,3 kilometer ned gjennom granskogen til Saint-Michel-de-Maurienne på 715 meter. Det er laveste punkt på turen, og her snur du.

Fra Saint-Michel stikker veien nærmest rett til værs inn i granskogen. Kjølig luft fra Arc-dalen, lukt av furu, og en jevn rytme som gir beina tid til å våkne. Télégraphe er en jevn og vedvarende stigning — 12,5 kilometer på 6,8 prosent, skogkledd nesten hele veien opp, med glimt ned mot Maurienne-dalen langt der nede. Ved Fort du Télégraphe på toppen slipper du ut pusten for første gang, før en kort og frydefull nedkjøring spytter deg ut i Valloire igjen. Bakeriet på torget har tarte aux myrtilles, blåbærterte, og det er siste ordentlige mulighet til å proviantere før høyfjellet.

Fra Valloire stiger dalbunnen 6,3 kilometer opp til Plan Lachat, og der skifter alt karakter. Veien kaster seg over elva og peker rett opp nordflanken — 11,9 kilometer på 7,8 prosent, med det bratteste kilometeret på 9,7 prosent. Gresset forsvinner, det blir ur og stein, lufta tynnes merkbart. Her oppe ligger serpentinene stablet oppå hverandre, og det er Galibier slik folk kjenner den fra TV. De siste rampene over tunnelen er nakne og eksponerte, men på toppen kommer belønningen: La Meije og Écrins-breene mot sør, Grandes Rousses i vest. Så er det 8,7 kilometer ned til Lautaret-refugen — stor terrasse, varm sjokolade, omelett, og La Meije hengende rett foran mens du puster ut.