Col de la Madeleine

Jeg syklet denne i juli 2023 og det ble full overlevelsesmodus fra første pedaltråkk. Computeren viste 36–45 grader nesten hele veien opp – sikkert ikke helt presist, men luften i Maurienne-dalen sto stille, og asfalten strålte varme tilbake som en ovn. Starten fra La Chambre er lumsk: du ruller forbi frukthager og landsbytak før D213 peker oppover, og da er det bare å finne et gir du kan leve med i en time eller tre.

De midtre kilometerne går gjennom furu- og bøkeskog med trange hårnålssvinger og små grender med steinlåver. Her finnes det fontener hvis du leter – jeg fylte flaskene hver gang jeg så en. Saint Martin sur la Chambre og oppover mot Saint François Longchamp er siste sjanse til å finne kafé og skikkelig vann før det åpner seg. Ta den sjansen. I den varmen jeg opplevde var det ikke et valg.

Over Saint François Longchamp slipper skogen taket og du ruller ut i brede, grønne alpebeiter. Kyr beiter bak elektriske gjerder – derav de malte varseltrekantene på veien – og selve asfalten forvandles til et levende monument over proffsykkelsporten. Pogačar, Roglič, Bernal, Quintana, Buchmann, Lopez, Landa, Van Aert, Van der Poel, Alaphilippe: navnene ligger i gigantiske bokstaver under hjulene dine. Det er noe surrealistisk med å slepe seg oppover i 40 grader mens man leser Tour-historie rett på underlaget.

De siste rampene opp mot passet er eksponerte og nådeløse. Ingen skygge, bare savoiekors, malte slagord og reflektert varme. Så dukker skiltet opp – Col de la Madeleine, Altitude 2000 m, D213 – og granittmonumentet som lister Longchamp Montgellafrey, Saint François Longchamp, Saint Martin sur la Chambre og La Chambre. Fra utsiktsplattformen Panorama versant Tarentaise åpner det seg mot Massif du Cheval Noir, Massif de la Lauzière og, midt i bildet, Mont Blanc-massivet med snøstriper selv i juli. Det var høydepunktet for min del – en av de utsiktene som gjør at du glemmer hvor vondt beina har det.

På toppen ligger en refuge med parasoller, og en kald drikke der oppe smaker bedre enn det har noen rett til. Nedkjøringen tilbake går gjennom de samme alpebeitene før den stuper ned i skogens hårnålssvinger mot Maurienne-dalen igjen. Og ja – varmen kommer krypende tilbake for hver høydemeter du mister. Planlegg deretter, start tidlig, og ha respekt for at dette er en skikkelig HC-stigning selv uten juli-hetebølge.