Oslo Cycling — Maridalen Loop

Hvis du sykler i Oslo, kjenner du til Maridalen. Det er runden alle sykler - løpere, rulleskiløpere, klubbsyklister, helgekrigere - og med god grunn. Tjue kilometer med glatt asfalt rundt en av byens vakreste innsjøer, nesten uten biler å bekymre seg for. Jeg sykler den ikke så ofte som andre, men når jeg gjør det - noen ganger i kombinasjon med klatringen opp Grefsenkollen - blir jeg minnet på hvorfor den er en klassiker.

Runden starter ved sørenden av Maridalsvannet og går nordover langs den vestlige bredden. Veien går tett inntil vannet her, med åpen utsikt over vannet til de skogkledde åsene på den andre siden. Ved Hammeren, knappe to kilometer inn, ligger de gamle industribygningene stille ved elva - en påminnelse om at denne dalen en gang var et arbeidslandskap. Sykkelturen er rolig, med bare korte bølger, og rytmen kommer lett.

Rundt firekilometersmerket ligger ruinene av Margaretakirken i en lysning like ved veien - en middelalderkirke fra 1200-tallet, redusert til lave steinmurer i en fredelig eng. Det er verdt å vite at den er der, selv om du ikke stopper hver gang. Veien fortsetter nordover gjennom jordbrukslandskapet mot toppen av innsjøen, der dalen blir bredere og terrenget åpner seg opp.

Den nordlige enden av sløyfen er den roligste delen - færre mennesker, dypere inn i dalen. Du krysser over til den østlige bredden og begynner å kjøre sørover på den høyere veien, som stiger merkbart. Østsiden er mer krevende enn vestsiden - bølgende åser som stiger og synker i høyde gjentatte ganger - men utsikten ned mot innsjøen herfra er belønningen. Maksimumshøyden er rundt 236 meter, og på en klar dag kan du se hele Maridalsvannet strekke seg sørover.

De siste kilometerne tar deg tilbake til innsjønivået og rundt til startpunktet. De fleste vanlige syklister stopper ikke etter én runde - tre runder gir deg seksti kilometer nesten uten trafikk, og dalen ser annerledes ut i hvert lys. Dalen ser annerledes ut i hvert lys.