Albuñol- og Lújar-stigningene

Ruten starter i Gualchos, en liten hvitkalket landsby oppe over Castell de Ferro, halvannen time fra flyplassen i Málaga. De første kilometerne ruller du rett ned mot kysten. Så svinger du østover på den gamle kystveien. Den er kupert, men ikke bratt, og fungerer som oppvarming med sjøen på høyre side. Du passerer små viker, nes og gamle vakttårn langs strandlinja, og mellom dem ligger slettene dekket av drivhus i plast. Mitt råd er å ta en forfriskning i La Rábita før du svinger inn i landet.

Når du forlater La Rábita, må du legge deg på venstre side av «elva», den brede og tørre elvesletta som går opp mot Albuñol. Veien på høyre side fører også til stigningen, men der er det ofte mye trafikk. Dalbunnen er full av drivhus, mandeltrær og oliventerrasser. Ved Albuñol begynner stigningen for alvor. Veien er smal og har god asfalt hele veien. Stigningen ligger jevnt mellom 4 og 8 %, så du finner rytmen tidlig og blir sittende. Hele stigningen opp til Haza del Lino er 18 km. På denne ruten svinger du av og ruller ned etter 14 km klatring. Snur du deg på vei opp, ser du okerfargede rygger i Sierra de la Contraviesa med tørt kratt, gul gyvel og mandeltrær. Middelhavet ligger langt der nede.

Nedkjøringen er også 14 km. Den er litt brattere enn veien opp og har mange hårnålssvinger. Asfalten er enda bedre enn i Albuñol-stigningen, og du har havet foran deg hele veien ned. Underveis ser du svingene ligge og kveile seg nedover skråningen under deg. For meg er dette en rå nedkjøring. Den ender ved sjøen, nederst i Polopos-stigningen, og da er det tid for en pause og noe å spise. Restaurante Lancemar er en liten, hyggelig restaurant rett ved vannet. Husk at i Granada-provinsen får du gratis tapas hver gang du kjøper en øl eller brus. Etter to colaer og to tapas er du klar for en ny stigning.

Etter lunsj går ruten tilbake vestover langs kysten, og så venter dagens andre stigning: Lújar. Veien klatrer inn i dalen der landsbyen Lújar ligger, omtrent midt i stigningen. Der finner du to små barer og en naturlig kilde der du kan fylle flaskene. Det er gull verdt på varme dager, for det er lite skygge i disse bakkene. De siste fem–seks kilometerne opp er helt strøkne. Jo høyere du kommer, desto flere lag med brune fjellrygger ser du bak hverandre.

Fra toppen gjenstår det bare 7 km nedkjøring på helt ny asfalt, med kysten spredt utover under deg. Så er du tilbake i Gualchos etter 97,1 km og 2271 høydemeter. Da har du fortjent en kald øl. Ruten passer best fra oktober til mai. Om sommeren steiker sola på de åpne stigningene, og da bør du starte tidlig og planlegge vannet rundt kilden i Lújar. Om vinteren er det mildt nede ved kysten, men merkbart kaldere på toppene. Ta med en vest til nedkjøringene.