Oslo Cycling — Slitu & Askim Loop

Slitu og Askim er 144 kilometer med 1 938 høydemeter, og det er distansen som gjør den hard — ikke bakkene. Det finnes ikke én kategorisert klatring på hele ruta, og høyeste punkt er 193 meter. For meg er dette avvekslingen fra de vanlige Follo-turene: midtpartiet går gjennom kornbygdene øst for Glomma, rundt Askim og Slitu, på små landlige veier med lite trafikk.

Ut av byen

Du begynner med å sykle opp Svartdalsveien. Fin liten klatring helt i starten, med utsikt over Oslo, og bena kommer i gang med en gang. Videre over Ryen og Abildsø til Skulleruddumpa, og derfra går det på sykkelvei helt til Klemetsrud på km 12. Ved Uno X tar du av. Mange runder ut av byen fortsetter i Enebakkveien, men veien vi følger er flat og rullende med et par småkneiker, og har mye mindre trafikk.

Etter Siggerud på km 18 smalner det gjennom skogen, og ved Ytre Enebakk på km 33 kommer du ut langs Mjær. Terrenget er flatt og rullende, og du holder god fart uten å legge mye watt i pedalene. Det er den fineste syklingen så langt, og den koster deg ingenting.

Mjærvannbakken

På km 39 begynner Mjærvannbakken. 1,3 kilometer på 5,9 prosent, med partier over 12 prosent. Det er dagens bratteste, og den kommer tidlig. Hold litt igjen — det er over ti mil igjen etter toppen.

Over toppen har du Lyseren på venstre hånd, og så kommer Ligotveien. Nyasfaltert, smal og stille, gårder på begge sider. Det er her du merker at du har forlatt Oslo for godt. På km 50 kommer du ned til Glomma og Solbergfoss. Kraftverket har vært i drift siden 1924, yter rundt 208 MW og eies av E-CO Energi og Statkraft. Verdt et lite stopp.

Østover mot Askim og Slitu

Etter Glomma blir terrenget mer kupert, med noen bratte kneiker, men det er landlig og lite trafikk. Inn mot Askim åpner landskapet seg helt — brede jordbruksveier, lang sikt, nesten ingen biler. Du får en lang og fin nedkjøring ned mot Slitu på km 63. Etterpå er du innom Rakkestadveien et kort parti, der det kan være litt mer trafikk, før du tar av igjen.

Og da blir det kupert. Du må ta igjen høydemetrene du akkurat kjørte ned, og etter 70 kilometer merkes det. Til gjengjeld er du omgitt av åkrer og bondegårder, og det er helt stille. Fra km 71 ligger Vammabakken — nesten 5 kilometer, men på 1,6 prosent i snitt er det et langt drag mer enn en bakke.

Grusen på Revaugveien

Grusen starter på km 79, på Revaugveien, og fortsetter på Skjoldenveien. 3,7 kilometer til sammen før du er tilbake på asfalt på km 82. Jeg syklet den på 28 mm landeveisdekk uten problemer. I juni var underlaget hardt og fint, med litt løs grus på toppen, så ta det rolig i svingene. Du trenger ikke grussykkel til denne turen.

Spydeberg

Videre inn mot Spydeberg er det mer trafikkert. Er det mye biler, tar jeg sykkelveien, i hvert fall første del. Du krysser Glomma igjen, og rett etter broen kommer en stigning der jeg tar sykkelveien uansett — den følger du helt inn til Spydeberg på km 89. Her passer det fint med mat. Essoen med Deli de Luca ligger rett ved ruta. Stasjonskafeen er bedre, men det er 600 meter omvei hver vei, og den er stengt på mandager. Sjekk åpningstidene før du bestemmer deg.

Tomterbakken og hjem

Etter Knapstad stiger det 50 høydemeter, og så kommer et nydelig parti — flatt og slakt nedover med god sikt — inn mot Tomter på km 96. Tomterbakken ligger på km 100: 1,5 kilometer på 5 prosent, 73 høydemeter. Den er ikke lang, men etter 100 kilometer kjenner du den. Det er den som avgjør Follorittet hver mai.

Over toppen kommer et utrolig gøy parti, flatt og slakt nedover, med lite trafikk og god sikt. På flatene her passerer du Follo flyklubb — se opp. Etter Ski kommer Eikjolveien, som er en liten perle: smale rolige veier omgitt av gårder og store jorder, flatt med noen små kneiker.

Fra Langhus på km 119 er du på vei hjem, og etter Siggerud er du tilbake på veiene du syklet ut på. Ved Klemetsrud tar du en annen vei tilbake enn du kom, ned til Gamle Mossevei. Sykkelveien går parallelt hele siste stykket, med utsikt over fjorden og inn mot Oslo. Etter turen anbefales forfriskninger på Sørenga.