Tromsø Cycling — Kvaløysletta Loop

Dette er arktisk sykling på sitt mest spektakulære. Da jeg syklet denne ruten fra Tromsø, var midnattssolen oppe, og lyset på fjellene var ulikt alt jeg hadde sett lenger sør. Ruten går rundt Kvaløya - en av de store øyene vest for byen - og landskapet er ubarmhjertig dramatisk fra start til mål.

Fra Tromsø går ruten nordvestover over Sandnessundbrua, som gir deg en umiddelbar panoramautsikt over byen, katedralen og de snødekte fjelltoppene i alle retninger. På Kvaløya svinger veien vestover, og klatringen begynner. Kattfjordeidet er dagens eneste virkelige stigning - en jevn stigning til rundt 170 meter - men den fortjener sin plass. Fra toppen åpner nedstigningen mot vestkysten en utsikt over Lyngsalpene og det åpne havet som fikk meg til å stoppe opp.

Vestsiden av øya er eksponert og vill. Fjellene her stiger bratt opp til over 1000 meter - lokalbefolkningen kaller dette området for Skandinavias Chamonix, og fra veien er det lett å se hvorfor. Toppene er forrevne og dramatiske, og snøen klamrer seg fast til langt ut på sommeren. Nær halvveis passerer ruten Sommaroy, og avstikkeren er verdt hver eneste ekstra kilometer - hvite sandstrender og turkist vann som ser mer karibisk enn arktisk ut.

Sørkysten er roligere og flatere. Veien følger strandlinjen med fjorden på den ene siden og bratte fjellvegger på den andre. Jeg passerte en håndfull biler på tre mil. På denne strekningen er det en tunnel som krever at man trykker på en knapp for å aktivere lyset - en liten detalj, men verdt å vite så man ikke blir overrumplet i mørket.

Joker Austein er det viktigste stoppestedet på ruten. Den dagen jeg var her, hadde de alt jeg trengte - drikke, snacks og en benk utenfor med utsikt over fjorden. Reinsdyr dukket opp på veien to ganger i løpet av turen, begge gangene på den roligere sørlige delen - de har det ikke travelt, og det bør du heller ikke ha.

Returen tilbake til Tromsø følger østkysten tilbake mot Sandnessundbrua. De siste kilometerne er flate og raske, og det å komme tilbake til byen med Ishavskatedralen foran seg og fjellene bak seg føltes som en skikkelig hjemkomst etter en lang dag i et av de vakreste landskapene jeg noensinne har syklet gjennom.