Port de Pollenca - Cap Formentor

Jeg starter tidlig fra Port de Pollença — helst før klokka sju — når marinaen fortsatt ligger stille og Ma-2210 er nesten tom for leiebiler og turistbusser. De første kilometerne er flate langs bukta, bare en oppvarming før veien svinger nordover og peker ut mot halvøya. Det er her du må være ute i tide: senere på dagen er denne veien et sirkus.

Stigningen opp mot Mirador des Colomer er den første skikkelige testen. Veien tvinner seg gjennom furuskog med trange hårnålssvinger, og du ser neste sving gjennom trærne før du er der selv. På toppen ligger selve utsiktspunktet med den karakteristiske steinbalustraden og stupet rett ned mot Es Colomer. Alle sykler lener seg mot det samme gjerdet, alle tar det samme bildet — og med god grunn.

Etter miradoren ruller veien langs ryggen av halvøya. Det er ikke en sammenhengende stigning, men en serie korte, skarpe rampene avbrutt av raske nedoverbakker. Et sted kutter veien rett gjennom en kalksteinsrygg i en naturlig tunnelbue — det er signaturbildet av turen, og du vil høre ekkoet av egen pust idet du ruller gjennom. Coll de la Creueta og de siste kneikene kjennes i beina hvis du har gått for hardt ut.

Siste traversen er naken og steinete, og plutselig ser du det hvite fyrtårnet der ute på tuppen — fortsatt en klatring unna. Smil til fotografen som står i siste sving når tårnet dukker opp; han fanger alle på den siste rampa. Oppe ved Far de Formentor åpner kafeen normalt 09.30, så doser innsatsen deretter. En cortado på terrassen med Middelhavet 200 meter rett ned er omtrent så bra som en kaffepause blir. Utvalget er ok, kaffen god nok.

Veien tilbake kjennes som en ny rute. Nedoverbakkene blir stigninger, stigningene blir nedoverbakker, og til slutt åpner Badia de Pollença seg foran deg med havna, byen og Serra de Tramuntana som kulisse. Hvis du har tid, ta en ensaïmada nede ved sjøfronten i Port de Pollença før beina stivner.